duppeditter.no

Fjernstyring av strøm

Hvor interessant er det å kunne fjernstyre strømmen fra iPhone'n din? Hva med å for eksempel kunne skru varmeteppet i senga på en halvtime før du skal legge deg? Eller kunne skru av og på motorvarmeren ute i garasjen med iPhone'n? Eller frister det å skru av og på lys rundt omkring i huset litt sånn på random når du sitter i campingvogna på ferie?

Mulighetene er bortimot ubegrensede, og her om dagen anskaffet jeg meg to fjernstyrbare støpsler med en fjernkontroll. De to støpslene og fjernkontrollen kostet meg 299 kroner og ble kjøpt på Komplett.no.

Dette er kakestykke å sette opp: Du bare putter Nexa-støpselet i et strømuttak i veggen og synkroniserer det med fjernkontrollen, og det virker!

Men dette blir tøffere: Kjøper du en Tellstick fra Clas Ohlson (699 kr) kan du styre disse fjernstyrbare støpslene fra PCen din.

Men vent litt: Det blir enda tøffere: Installerer du app'en "Telldus Center" (gratis) kan iPhone'n eller iPad'en din fjernstyre PCen som styrer Tellstick'en som styrer de fjernstyrbare støpslene som styrer et eller annet som går på strøm.

Bildet over: Nexa fjernstyrbart støpsel.

Bildet over: Tellstick.

Das Keyboard

Jeg har fått meg et tastatur som er en datanerd verdig: Tastaturet er helt sort, bortsett fra ordene "Das Keyboard" som er skrevet fryktinngytende(?) i øvre venstre hjørne.

Bildet over: Das Keyboard.

Bildet over: Ja, tastaturet er virkelig helt sort.

Velkommen til arbeidsplassen min

Det er ett år siden jeg fikk meg hjemmekontor i Sandefjord. Og nå begynner jeg å få det slik jeg vil ha det.

Kontoret består av kontorpulter fra IKEA, lysarmaturer fra DEFA (DEFA Stratus T5) og en god, gul kontorstol fra Herman Miller (Aeron Embody).

Serveren er fra Dell og ellers er alle PCene av fabrikatet Hewlett Packard. Dette er "billig-PCer" fra Elkjøp.

Jeg tar meg sammen og kaster åtte PCer fra årene 1994-2004

De siste 20 årene har jeg kjøpt rundt 20 PCer, uten å kaste noen. Det var på tide å lempe de eldste likene over på resirkuleringsrampa til den lokale lefdalbutikken her i Sandefjord.

Det er bare å innrømme at jeg har 16 PCer her på kontoret. Jeg plukket ut åtte av disse som skulle kastes:

Bildet over: De åtte utvalgte.

Den eldste PCen er en 486 av merket "EverCom" og ble kjøpt for en latterlig sum i 1994: I utgangspunktet kostet denne PCen 40.000 kroner. Jeg oppgraderte imidlertid minnet fra 16 MB til 64 MB. Denne minneoppgraderingen betalte jeg 24.000 kroner for. Da kunne jeg til gjengjeld jobbe med store grafiske filer i Adobe Illustrator 4 for Windows.

Jeg kostet også på meg et Gravis Ultrasound lydkort og en 2x CD-ROM-leser. Tror du jeg følte meg som selveste "fremtidsmannen" når jeg kunne spille CD-plater på PCen? Ya betcha! Lydkortet og CD-ROM-leseren kjøpte jeg hos Datakjelleren i Kristiansand (under Wintersborg i Markens) for 6.000 kroner.

Som skjerm kjøpte jeg en 21" Trinitron EIZO-skjerm til rundt 25.000 kroner.

Bildet under avslører også at PCen har en intern tapestreamer som heller ikke var gratis på den tiden. Men backup må man jo ha!

Altså en PC til nærmere 100.000 kroner. Er det rart jeg har hatt problemer med å kvitte meg med denne?

Bildet over: EverCom 486 med intern tapestasjon.

Siden dette er den eldste PCen jeg kaster idag, må jeg skrive litt til om denne, av sentimentale grunner:

EverCom 486-PCen hadde et fantastisk skjermkort som absolutt matchet den 21" store 25.000-kroners EIZO-monitoren: Et Viper Diamond 9000-kort var i 1994 det kvasseste som kunne kjøpes for penger. Et skjermkort til 6.000 kroner som sammen med en flat (ikke buet) trinitron-skjerm ga et fantastisk bilde.

Bildet over: Diamond Viper 9000. Hvis du tror du ser støv, så er det støv.

En heftig vifte over selve Intel 80486-prosessoren har den også:

Bildet over: Intel 80486-prosessor med vifte og masse støv.

Fra 1991 var PCer blitt mainstream på de fleste kontorer. Heime-PCer var fortsatt for spesielt interesserte. Imidlertid var det ikke alminnelig å koble PCene sammen i nettverk enda. Som du ser på bildet under, så har denne PCen nettverkskort, men kun Coax. Ethernet fantes ikke på denne tiden. Og ønsket man at PCen ble levert med nettverkskort, måtte dette spesifiseres ved bestilling.

Bildet over: Nettverkskort med coax-utgang. Ingen ethernet-plugg i 1994!

Men hvordan kan man mislike denne maskinen? Den har til og med Turbo-knapp, jo:

Bildet over: "Activating Turbomode" (fremføres med en futuristisk robotstemme)

Hva så med programvaren? Denne PCen kjører Windows 3.11. Når jeg forsøker å boote PCen, får jeg melding om at den ikke kan boote fra harddisken

Bildet over: Kan ikke boote.

Så hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Demonterer harddisken og setter den inn som sekundær harddisk i en annen PC? Booter med den 3,5" systemdisken jeg ikke lenger har? Sender den til IBAS? Eller bare kaster?

Jeg velger det enkleste: Jeg kaster PCen uten å forske noe videre på dette.

Neste PC ut er en PC fra 1996 med Windows NT Workstation som operativsystem. Denne fungerer faktisk! Ved booting får jeg et greit og oversiktlig valg mellom VGA mode (480x640) og 800x600:

Bildet over: Kanskje ikke helt selvforklarende skjermbilde, men greit å kunne velge.

Deretter braker Windows NT laus:

Bildet over: Microsoft Windows NT Workstation 4.0 med Microsoft Internet Explorer

Neste PC ut er den første serveren jeg kjøpte: Med server-operativsystem (Windows 2000 server), RAID med speiling (to harddisker som inneholder nøyaktig det samme), stor strømforsyning og tapestreamer. Denne er kjøpt på Tech Computing i Sinsenveien i Oslo rundt 2001.

Jeg kobler denne opp:

Bildene over: Tech server med RAID.

Og her får vi en flott demonstrasjon av hva speiling kan gjøre for deg: Når vi slår på dette vidunderet av en maskin, får vi en liten beskjed om at én av harddiskene dessverre har sluttet å virke. Et par tastetrykk, og så fortsetter maskinen som om ingenting hadde skjedd.

Bildet over: Critical message om at harddisk #1 er defekt. Men hva gjør vel det så lenge man har én til? Med nøyaktig samme data på.

Neste PC er også basert på Windows 2000, faktisk! Dette er Windows 2000 Professional:

Bildet over: Windows 2000 Professional

Det første denne PCen vil ha meg til å gjøre er å oppgradere systemet:

Bilde over: Skal jeg gidde å oppgradere windows på en maskin jeg skal kaste om fem minutter?

Det ender faktisk med at jeg beholder denne maskinen. Og så leverer jeg de andre sju til resirkulering. Sånn er det å være sentimental. Men nå har jeg mye bedre plass på kontoret, og mine gjenværende ni PCer er i daglig bruk.

 

Utskytningsrampe for kulepenner

Når du sitter i en litt kjedelig telefonsamtale eller i et like kjedelig møte hender det sikkert rett som det er at du tenker; "skulle jammen meg ønske at pennen min var en rakett som jeg kunne avfyre en meter opp i lufta". Har ikke noen og en hver av oss hatt den tanken?

Duppedittbutikken Boys Stuff har løsningen: En utskytningsrampe for kulepenner.

Last ned en 12-sidet kalender

Overrask barn, dame og annen omgangskrets med en tolvsidet kalender.

Se her for detaljer.

Skru av "Datamaskinen din kan være under risiko"-meldingene

Hvis du har sånn rimelig kontroll på brannmur og virus, blir meldingene som popper opp hver morgen veldig fort irriterende. Skru dem av slik:

Engelsk windows:
Start --> Control Center --> Security Center --> Change the way Security Center alerts me

Norsk windows:
Start --> Kontrollpanel --> Sikkerhetssenter --> Endre hvordan Sikkerhetssenter varsler meg

Deretter fjerner du alle tre kryssene og klikker OK.

20 ting du helst ikke skal få vite

PC World har en oppsummering av forskjellige ting teknologiselskapene prøver å holde skjult for deg, blant annet

• at CPU-produsentene med vilje reduserer hastigheten på CPUen sånn at den ikke skal konkurrere med nyere modeller
• at du kan prute på alt. Aldri betal full pris!
• at teleselskapene har "fikset" mobiltelefonen din sånn at du ikke kan bruke den hos andre operatører (samt at det er fullt mulig å åpne den)
• hvordan kopiere musikk fra ipod til ipod
• og 16 tips til

Dette er god lesning!

Som så mye annet snadder, fant jeg denne på slashdot.org.

Kun for ÜberNerder: Das Keyboard

Svart datautstyr er tøft, men har du noen gang ønsket deg et fullstendig svart tastatur? Das Keyboard sprer frykt, respekt og et signal om at her har vi å gjøre med en kar med sterke brilleglass og fire forskjellige utslett på ryggen.

Dessverre er tastaturet litt dyrt (USD 80), så kanskje det beste er å kjøpe spraymaling på Clas Ohlsson i stedet.

Dette fant jeg på slashdot.org.

Armbåndsur med equalizereffekt

En butikk i Tokyo som har spesialisert seg på armbåndsur? Det må jo bli noe heftige greier, og butikken Tokyoflash skuffer ikke. En rekke blå lyssøyler skyter i været og daler ned igjen. Unntatt to pærer, som indikerer tiden i fem sekunder. Så forsvinner disse også og det er GOTO 10.

Klokka koster i underkant av 20.000 yen.

Kilder: Wristdreams og i4U.